Læremidler er mer enn skolebøker

Foreldre er kanskje vant til å forholde seg til skolebøker som "pensum", både fra egen skolegang og barnas skole. Det å gjøre lekser forbindes med å lese og gjøre oppgaver fra utvalgte lærebøker. Men for å oppnå kompetansemålene i Kunnskapsløftet, kan kunnskap også hentes fra andre kilder enn lærebøker.

I lovverket står det lite om lærebøker. Det meste som står, er om lærebøker på ulike målformer. Det står ingen steder hvor mye man må bruke lærebøker og hvor mye stoff man kan hente fra andre kilder. I forskriftene til Opplæringsloven §17-3 er "Kjeldestoff, bakgrunnsstoff, artiklar, aviser, oppslagsverk, administrativ programvare og liknande, både trykte og ikkje-trykte", omtalt som alternativer til læreboka.

Foreldre kan bidra

Det foreldre må være opptatt av, er å få god informasjon fra skolen. Foreldre må vite hvilke læremidler som brukes i de ulike fag og hvordan de brukes. Det er naturlig at læreren på et foreldremøte har med og viser fram lærebøker og eventuelt annet undervisningsmateriell. Foreldre må også få muligheten til å besøke skolens bibliotek. En åpen dialog der foreldre holdes informert og brukes som ressurser, kommer barna til gode.


Alternative kilder

Skolenes bibliotek og folkebibliotekene har fagbøker for barn om ulike temaer som kan være nyttige i læringen. Det er de senere år kommet en god del oppslagsverk beregnet på barn. Det blir også stadig mer vanlig å bruke Internett som kunnskapskilde. Derfor er det viktig at elevene lærer seg nettregler og kritisk bruk av kilder. Intervju med personer som har kunnskap om et bestemt emne, kontakt med organisasjoner, kompetansesentre, reisebrosjyrer, ulike forsøk og eksperimenter – mulighetene for å innhente kunnskap er mange. Foreldre kan være ressurser på mange ulike fagområder, de kan for eksempel bidra med å finne informasjon om temaer elevene jobber med.


Fremdeles utstrakt bruk av lærebøker

Mange lærere bruker lærebøker i stor grad. Arbeidspresset er stort i skolen, og mange fag og timer skal forberedes. Derfor har lærere ofte ikke mulighet til å finne fram til alternative læremidler i alle fag. Fordelen ved lærebøkene er at de finnes på begge målformer og har et språk som er tilpasset den aktuelle alder.


Kunnskapsløftet setter kompetansemål

Kunnskapsløftet har kompetansemål etter 4., 7. og 10. trinn. Det er lite detaljer i læreplanen om hva undervisningen skal inneholde for å nå disse målene. Dette gir den enkelte skole stor fleksibilitet i forhold til hva det undervises i på hvert trinn. Skolen må holde foreldrene løpende informert både om hvilke læremidler som brukes og om læringsmålene som settes i de ulike fagene.

 

Søk
select
 
Google Translate
select