Læreplanen-generell del

Denne delen av læreplanen beskriver de overordnede målsettingene for skolen og gir retning for opplæringen. Her står det om ansvarsforedelingen mellom hjem og skole og det fremheves at foreldrene er en del av barnas læringsmiljø.

Kunnskapsløftet - en tredelt læreplan
Kunnskapsløftet består av tre deler. Den første delen er Generell del. Del to er Prinsipper for opplæring. Det er en kort ”bro” mellom generell del og fagplanene som blant annet sier noe om sosial kompetanse, motivasjon, samarbeid med hjemmet og skolens forpliktelser. Del tre er fagplanene for de enkelte fag.

Den generelle delen av læreplanen er beholdt fra L-97. Den gir et overordnet perspektiv på læring og er et verdigrunnlag for hele læreplanen.


Generell del er delt inn i 7 kapitler:

Det meningssøkende menneske

Kapitlet om det meningssøkende menneske utdyper hva kulturarv og identitet handler om og begrunner de kristne og humanistiske verdiene. Kapitlet legger vekt på likeverd, verdighet og respekt.


Det skapende menneske

Barns nysgjerrighet er en naturkraft og det fremste mål for utdanning er utvikling. Kreativitet forutsetter læring og at en kjenner til elementer som kan utvikle og stimulere. Hver generasjon kan føye nye innsikter til de foregåendes erfaring, derfor må vi kjenne til det som er nedfelt i tradisjonene.


Det arbeidende menneske

Det er et særtrekk ved mennesket at det både utprøver, uttrykker og utvikler sine evner i arbeid. Gode arbeidsvaner som utvikles i skolen, har nytte langt ut over skolens rammer. Dette kapitlet sier også noe om tilpasset opplæring, læringsprinsippet fra det kjente til det ukjente, lærerens rolle og læring som lagarbeid. Her blir det også pekt på at foreldre har en rolle i skolens læringsmiljø.


Det allmenndannede menneske

Opplæringen skal gi god allmenndannelse. Det er en forutsetning for en helhetlig personlig utvikling og mangfoldige mellommenneskelige relasjoner. God allmenndannelse vil si tilegnelse av:

  • konkret kunnskap om menneske, samfunn og natur som kan gi overblikk og perspektiv;
  • kyndighet og modenhet for å møte livet – praktisk, sosialt og personlig;
  • egenskaper og verdier som letter samvirket mellom mennesker og gjør det rikt og spennende for dem å leve sammen.

God allmenndannelse skal bidra til nasjonal identitet og solidaritet ved å gi et felles preg forankret i språk, tradisjon og lærdom på tvers av lokalsamfunn.


Det samarbeidende menneske

Mennesket formes av sine omgivelser samtidig som det er med på å forme dem. Det er derfor viktig at elever tar del i et bredt spekter av aktiviteter der alle får plikter for arbeidsfellesskapet:

  • øvelse i å tre fram for andre
  • presentere et syn
  • legge planer, sette dem i verk og gjennomføre et opplegg.

Her fremheves det også at foreldre er en viktig del i samarbeidet om den enkelte elev og skolens miljø:

”Foreldrene har primæransvaret for oppfostringen av sine barn. Det kan ikke overlates til skolen, men bør utøves også i samarbeidet mellom skole og hjem. For læringsmiljøet favner også foreldrene.”


Det miljøbevisste menneske

Kunnskap og forskning har bedret menneskenes helse, løftet deres levekår og hevet deres velferd i store deler av verden – men har også forsterket ulikheter i verdenssamfunnet og trusler mot naturen. Derfor må opplæringen gi bred kunnskap om sammenhengene i naturen og samspillet mellom menneske og natur. Elevene må lære å se ting i sammenheng og få en tro på at solidarisk handling og felles innsats kan løse de globale problemene.


Det integrerte menneske

Dette kapitlet starter med å ramse opp 17 tilsynelatende motstridende formål skolen har, og sier at opplæringen må balansere disse doble formålene.

”Sluttmålet for opplæringen er å anspore den enkelte til å realisere seg selv på måter som kommer fellesskapet til gode – å fostre til menneskelighet for et samfunn i utvikling.”

 

Søk
select
 
Google Translate
select